Akk! Du vakre 70-tall. Hvor savnes du så ille
En gang i tiden var det orden i sysakene. Det var omtrent samtidig med at mødre kunne sy. Nå kan noen få strikke …og eller kjøper de nytt.
Se bare her:
Politikk
Det var den gang man kunne stemme Arbeiderpartiet eller Arbeiderpartiet. Landsfaderen hadde banet veien for både Trygve Bratteli og Odvar Nordli og man hadde ikke begynt å surre med kvinner i politisk ledelse. Korvald var som KrF-ere flest …og furta seg til femten minutter i rampelyset. På den andre siden av dammen hadde vi ærlige og gode republikanere som Richard Nixon og Gerald Ford. De var de gode gutta, og russerne var de slemme. Enkelt og greit. Onkel Richard var snill og grei og veldig pen, mens kamerat Leonid var mørk, dyster og skummel.
Diesel og bensin
Før de begynte med denne dumme oljekrisa si, var alt bare greit. “Suppe” kosta under femmer’n og det var ingen skam om PVen, Bobla eller Cortinaen brukte over liter’n på mila. Var du så heldig å ha en 69 og en halv fra “Junaiten” med vinge på baklokket og matt svart panser var du en av gutta, selv om du brukte 4 eller 6 liter på samme distansen. Diesel brukte man på busser og trailere. Traktorer gikk på parafin. Det samme gjorde kaminen hjemme. De med stort hus hadde oljefyr, mens de fleste fyrte med ved …tatt med hjem fra hytta.
TRYKK PÅ SIDE 2 FOR Å LESE MER OM 70-TALLET
Mote og kultur
Det var lett å være fjolle også. Bare du ikke var homo… for det var ikke greit. Men det var lett allikevel og bedre enn å være neger. Pakkis var det ingen ting som het, men vi kjente en som var skotte (Han ble kalt Scotty, var rar og gikk i rutete skjørt 17-de mai) og en som var halvt inder.
Med trang skjorte godt knappet opp i halsen, gull og glitter, stramme bukser med skikkelig bule og høye hæler …og du var en av gutta.
Sko og penklær
Platåsko het de. Og folk stolpa rundt som om ankler var tilbudsvare på EPA. Badebukser var enten Speedo eller noe som lignet på Speedo, og det var helt greit. Jeg kjøpte undertøy selv en gang. De var i mercerisert bomull og uten åpen gylf. Sånt ble det snakk i gymmen av. Heldigvis skulle det vise seg at jeg ikke var homo. Pentøy var dress med sleng i blå fløyel og skjorte i silkestoff med svære flak ut på skuldra. Slipset varmet godt på hele magan.
TRYKK PÅ SIDE 3 FOR Å LESE ENDA MER OM 70-TALLET
Brødmat
Det var ikke noe som het yoghurt, skyr eller rislunsj. Melkeprodukter var enten melk eller skummet melk. Skummet var blå og smakte tungtvann. Vi visste ikke helt hva tungtvann var men at det hadde noe med jøder og krigen å gjøre. Det beste man kunne få var loff med sirup eller rekesalat, men kneipp (med dobbelt P takk) var hverdagsmat. Moder’n lagde kneipp selv. Rekesalat var for dyrt og sirup for farlig for tennene, så det ble som regel Delikat Gjestekaviar eller om det var lov med søtt; Banos, Sunda eller rett og slett syltetøy. Det siste lagde man selv av stikkelsbær, solbær eller moreller. Chokade var bare en fjern drøm og Nøtte var helt uaktuelt. Jeg var nøtteallergiker, lenge før det ble moderne midt på 90-tallet.
Media
Det var enten spolebånd eller LP. Vi hadde platespiller fra Thorens og stereo fra Tandberg. Høytalerne stod oppå chenken. Det var viktig å få bassen høyt opp. Gunnar hadde spolebåndspiller, for han jobbet hos Tandberg. Det var for dyrt for vanlige folk. Det var lettest å finne frem platene til Beach Boys, for de var gule. Det var gul musikk, men man innrømmet ikke å spille 60-talls musikk. TVen var også Tandberg i svart/hvitt. Helt grei, bare man fikk justert inn rullinga på bildet. De som ikke bodde gæærnt i byen hadde Svenske-antenne og kunne nyte godt av to statskanaler i tillegg til NRK. Det var ikke uvanlig å sitte og se på prøvebildet, en stund før barne-TV begynte klokka 6.
TRYKK PÅ SIDE 4 FOR Å LESE ENDA MER OM 70-TALLET
I Butikken
Mat kjøpte man på Vivo, hvis man skulle være lur. Familier med dårlig råd (eller en kjip mamma) handlet blå-hvitt på Samvirkelaget. Ellers var dagligvare små lokale butikker hvor mannen i familien stod i ferskvaren og kjerringa satt i kassa. Skulle man handle stort måtte vi til EPA på Linderud, eller om det var skikkelig storhandel på gang ble det enten Petrine Nielsen på Løkka eller Cash and Carry på Majorstuen. Butikker åpnet klokka 9 og stengte klokka 5 i ukedagene, og ett på lørdager. Oluf Lorentzen på Karl Johan var for rikfolk, og restaurant-besøk var for eliten.
Kommunikasjoner
Man tok trikk dit man kunne. Man gikk på bak og betalte til konduktøren. Som regel var han på henger’n koseligere å snakke med så vi valgte den. Buss var det dårlig med der vi bodde. Når jeg ble stor skulle jeg ha Tempo eller Vespa. De tøffeste gutta hadde 100-kubikker fra Japan, men det ble lissom litt for fjernt. Oppnåelig drøm var enten en Apache med bukkestyre (som vi selvsagt skiftet til Crossmaster-styre med midt-stang) og gir på ramma …eller hvis man hadde helt uansvarlige foreldre kunne man håpe på en Tomahawk. Tommy hadde en sånn, men den var farlig for den kunne man falle bakover på, hvis man kjørte på bakhjulet. Som regel ble det en DBS Kombi, som var bare trist. Jeg hadde elektrisk horn på min, så jeg kom unna med sistevalget.
TRYKK PÅ SIDE 5 FOR Å FÅ MED DEG DRØMMENE FRA 70-TALLET
Bildrømmer
Fatter’n hadde PV med del bakrute. Det var levelig med B4-motor, men onkelen min hadde BMW 5-er. Da spilte det ikke noen rolle hva slags motor du hadde, for de gikk fort uansett. %-ern var hvit og ny, men ikke på langt nær så kul som en gammel CS. Noen hadde japansk bil. Som regel Datsun. Det var drittflaut (les: Datt Sund), mens Toyota var noe vi bare hos Olsenbanden på kino. Egentlig helt teit, for alle viste at purken kjørte Volvo 144 DL. Fatter’n hadde en på jobben som hadde en 162 GL. Den hadde Amerika-grill og bare to dører, og var så tøff at vi måtte myse litt når’n kom.
Musikk:
Av alt som ble laget av musikk på 70-tallet, ble altså EN låt udødelig. Eller som MC Hammer sa 15 år senere:
“You Can’t Touch this!”
Takk for reisen!