Å være redd for høyder er en del av vårt naturlige psykologiske forsvarssystem.
Det å verne en selv mot potensiell fare er naturlig, men noen har Akrofobi, og da er det verre.
Den irrasjonelle frykten for høyde er ikke god. Jeg husker vi hadde en gutt i klassen min på barneskolen. Vi plassere han oppå pulten, og der stod han og gråt til klasseforstander kom og hjalp ham ned igjen. Til alt overmål hadde foreldrene flyttet til der vi bodde, i et gammelt hus som lå på kanten av en klippe, og Jess (deres øyesten) hadde fått rom med god utsikt. For å si det sånn; Han hadde tjukke gardiner den gutten.
Så er det de stedene der det er mer enn naturlig å reagere med frykt.
Se bare her:
1. En gang i tiden var Harold Lloyd rene stuntmannen:
2. På dagens sosiale medier
er det ikke nok:
Det skal da se sånn ut!
3. Og da gjør han sånn!
4. Ok!
En viss grad av reservasjon…
men vi andre gjør sånn!
5. Personlig mener jeg at det er helt rasjonelt
å ikke ville gå på turistanlegninger med glassgulv…
6. Eller at det er sadisme
å ta med familien sin til sånne steder:
7. Det er bare sånn,
at for noen er ikke nok nok:
8. Det må liksom holde med
å leke breakdancer på kanten av taket:
9. For dette er helt unødvendig!!
10. Mens dette er galskap!!
