80-tallet var en god tid.
80-tallet. Den herlige tid. Da en datamaskin var noe de hadde i banken og mobiltelefon var noe de få hadde skrudd fast i bilen. Vi snakker om en tid før diesel var statlig anbefalt drivstoff. En tid da man kjøpte varer i butikken med kontanter, miljøvernere var en gruppe raringer i fotformsko og samekofte, uten noen form for reell makt.
Internet her Arfanet og var en militær raritet noen studenter hadde begynt å kikke på. Aviser var av papir og selfie het passbilde og var noe man fikk laget i en automat på jernbanestasjonen. Man snakket sammen ved å være hos hverandre, eller man gikk på discoteque… og der skulle håret være høyt.
Årsaken til at en helt generasjon fortsatt har hodebunnproblemer het Clynol, og dette er hva den “giften” kunne gjøre:
Følg med helt til slutten av denne eviglange artikkelen, og jeg skal vise deg hvorfor det ble som det ble.
1. Skulle du lykkes med hårstilen på 80-tallet, behøvde du hårfargene til Cindy Lauper
og hårgeléen til Limahl.
2. …plussa du på panneluggen til Alain Delon,
kunne du rett og slett ikke feile.
3. Alternativet var å gå “full puddel”
…og håpe å se ut som en mannlig heavy-rocker.
4. “Dårelokken” (introdusert av William John Clifton Haley på 50-tallet)
var fullt gangbar jentefrisyre på 80-tallet!
Bill Haley fikk aldri oppleve det….
5. Fine damer lukta Chanel no.5 eller Giorgio Beverly Hills
…og permanentvæske!
6. Blikket var mye viktigere enn skulderbredden.
Skuldre fulgte med i dressjakka…
7. Den som lignet minst på Bonnie Tyler
…var Bonnie Tyler.
8. Snarveien til Norsk arbeids- og oppholds-tillatelse,
var sommer-jobb i servicenæringen og basiskurs i Svensk.
9. Rødt hår var greit.
De fleste farget det jo orange (stavet med G) uansett.
10. En god frisyre behøvde ikke å være symmetrisk.
Faktisk var “sidetung” en mote-fordel.
