Opinion samtale uten mening

Hadde nettopp en fantastisk telefonsamtale: Jeg: Hallo? Innringer: God dag, jeg ringer fra Opinion, snakker jeg med Ole Kristian Larsen? Jeg: Nei. Innringer: Har jeg mulighet til å få han i tale? Jeg: Det vil jeg tro. Innringer: Jaha? Jeg: Ja, med dagens teknologi bør ikke det være en umulighet, selv på en søndag. Innringer: Eeehhhh… Jeg tror ikke jeg forstår helt… Jeg: Det kan jeg hverken bekrefte, eller avkrefte. Innringer: Hva? Jeg: Jeg kan hverken bekrefte, eller avkrefte hva du forstår eller ikke forstår. Slikt må du avgjøre selv. Innringer: Ja, det forstår jeg. Jeg: Flott! Da fikk vi det bekreftet! Innringer: Eeeehhh… Hva? Jeg: Du bekreftet selv at du forstår at det er du selv som må avgjøre hav du forstår, eller ikke forstår. Innringer: Akkurat. Jeg: Jada, så sånn er det med den saken. Er det noe mer jeg kan stå til tjeneste med? Innringer: Vel, jeg kunne tenkt meg å snakke med Ole Kristian Larsen? Jeg: Da må jeg skuffe deg. Jeg kan nok ikke hjelpe deg med det. Innringer: Så det er altså ikke mulig for meg å snakke med Larsen? Jeg: Jo, det vil jeg da tro? Innringer: Ja, akkurat… Jeg: Jada, så sånn er det… Innringer: Kan du la meg få lov til å snakke med Ole Kristian Larsen, da? Jeg: Jeg har ingen rett til å nekte deg å snakke med Ole Kristian Larsen, og er derfor ikke en instans du må henvende deg til for å be om lov. Innringer: Hva mener du? Jeg: At jeg ikke kan bestemme hvem Ole Kristian Larsen skal snakke med. Innringer: Ååhhh… Er Ole Kristian larsen til stede? Jeg: Det går jeg ut fra. Innringer: hva går du ut fra? Jeg: At han er til stede… Et eller annet sted. Innringer: Mener du at han ikke er i nærheten av deg? Jeg: I nærheten er jo et definisjonsspørsmål, men jeg kan ikke se noen her som går under navnet Ole Kristian Larsen, om det er det du mener? Innringer: Det er vel det som menes med å være til stede? Jeg: Spør du, eller slår du fast at det er det uttrykket betyr? Innringer: Jeg fastslår. Jeg: Da er han ikke til stede. Innringer: Vet du når han kommer tilbake? Jeg: Tilbake? Innringer: Ja, han er jo ikke tilstede nå. Når kommer han tilbake? Jeg: Hvis han skal komme tilbake, må han vel ha vært her? Innringer: Åpenbart! Jeg: Da kommer han ikke tilbake. Innringer: Hva mener du nå, da? Jeg: Altså… Han kommer ikke tilbake fordi han aldri har vært her. Innringer: Jammen? Aldri vært der? Hvorfor svarer du telefonen hans, da? Jeg: Det gjør jeg ikke. Innringer: Hva? Jeg: Det gjør jeg ikke. Innringer: Jeg hørte det… Men hvem sin telefon svarer du da? Jeg: Min. Innringer: Jasså? Er det ikke mulig å nå Ole kristian Larsen på dette nummeret da? Jeg: Ikke umulig, men svært så usannsynlig. Innringer: Jeg tror jeg begynner å forstå dette; Du svarer altså din egen telefon? Jeg: Korrekt! Innringer: Og du har ikke en Ole Kristian Larsen i nærheten? Jeg: Korrekt! Innringer: Hvordan bør jeg gå frem for å få tak i denne Ole Kristian Larsen, da? Jeg: Jeg ville forsøkt å ringe han. Innringer: Men det er jo det jeg gjør!!!!!??? Jeg: Forsøk å ringe Larsen sitt eget nummer. Innringer: Hva? Jeg: Ja… Når du skal ha tak i Larsen er nok den beste fremgangsmåten å ringe direkte til Larsen, og ikke via meg. Jeg kjenner jo ikke engang noen Ole kristian Larsen. Innringer: Har jeg ringt feil nummer? Jeg: Siden du er så oppsatt på å snakke med Ole Kristian Larsen, vil jeg anta at du har ringt feil nummer, ja. Innringer: Takk!! Ha en forstatt fin dag! (klikk)