Det sto en mus ved en elv. Ned elven kom det en smule. Musa var sulten, så denne ville musa ha. Musa fikk tak i smulen og spiste den opp. Så kom det en liten brødbit flytende, men den var lengre uti elven. Musa måte gå litt ut i elven for å få tak i brødbiten. Den vasset uti, hentet biten og spiste den opp. Så kom det en skalk nedover elven. Den var så lang ute at musa måtte hoppe ut i elva for å få tak i skalken. Musa ut i elven, fikk tak i skalken og spiste den opp. Moralen i denne historien er: Jo større brød.. jo våtere mus!

Nordlendingen var første gang i Oslo og kjørte taxi, og satte seg inn i baksetet. Er det sant at dere kjører så grisete og fort med taxi her i Oslo, spurte han. Å ja, det hender sa sjåføren, og ga på litt ekstra, for å vise seg litt. Stemmer det at dere bare kjører ned folk som ikke kommer seg ut av veien også, spurte han. Det skjer også sa taxisjåføren. I det samme var en dame på vei ut i et gangfelt, og sjåføren lot som han ville kjøre på henne, for å tøffe seg litt igjen, men svingte unna før han traff dama. Likevel hørtes et smell i bilen og han sa: Hva var det for noe? Æ så at du bomma, så æ tok a mæ bakdøra, sa Nordlendingen

Nr 1 gifter seg med ei jente fra Oslo. Han krever at hun skal stelle huset. Første og andre dagen ser han ingen forskjell, men den tredjedagen er huset strøkent. Nr 2 gifter seg med ei jente fra Trønderlag. Han krever at hun skal stelle huset og at middagen står på bordet når han kommer fra jobb. Det går noen dager, men så ser han at hun har gjort det han krever. Nr 3 gifter seg med ei jente fra Nordland. Han krever at hun skal stelle huset, middagen skal være utsøkt, klærne vasket og skjortene strøket. Han ser ikke noe de tre første dagene, men fjerde dagen kan han se litt på venstre øye og kan bevege høyrearmen såpass at han får smurt seg ei brødskive…

En seksåring hvisker til fireåring – På tide at vi begynner å banne. – Jeg sier noe med “helvete” og du noe med “faen”ved frokostbordet. Moren til seksåringen: – Hva vil du ha til frokost? – Men for HELVETE, du vet at jeg vil ha havrefras! … SMACK! Han flyr ut av stolen, ned på gulvet og inn på rommet. -Bli der til du har tatt til fornuft! skriker hun. Hun titter strengt på fireåringen: – Hva vil DU ha da? – Vet ikke, men du kan gi deg FAEN på at det ikke er Havrefras i alle fall!

Johan tok en øl på en restaurant, da han plutselig så en vakker kvinne som satt ved baren. Etter å ha samlet mot i over en time, gikk han han endelig bort til henne og spurte: – “Du vil kanskje komme over til mitt bord og snakke en stund?” Hun svarte med å reise seg opp og rope av sine lungers fulle kraft: – “NEI !Jeg vil absolutt IKKE bli med deg på rommet ditt i kveld!” Alle gjester og servitører på den overfylte restauranten stirret i avsky på Johan, da han slukøret smøg seg tilbake til sitt eget bord, både fornærmet og overrasket. Et par minutter senere kom kvinnen bort til ham og ba om unnskyldning. – “Jeg beklager hvis jeg gjorde deg flau”, sa hun, – “Men det er slik at jeg studerer Psykologi, og nå er jeg med i en studie om hvordan ulike folk reagerer når de uten forvarsel blir plassert i pinlige situasjoner!” – “Det er det VERSTE jeg har hørt!” ropte Johan så høyt at det skranglet i hele Restauranten. – “TO TUSEN kroner for en time…?”

Kjøpesenteret manglet kunder og tre av butikksjefene bestemte seg for å samarbeide og utgi en reklamebrosjyre. På første siden hadde blomsterhandleren dette oppslaget: – Når gav du din kone en blomst sist ? Urmakeren skrev: – Når gav du din kone et ur sist ? TV-forhandleren var ikke snauere: – Når fikk din kone en 28-tommer sist ?

Det sitter en nonne på et tog, ved siden av sitter en bedugget pønker og spiser reker. Han kaster rekeskall på henne. Hun samler de opp og kaster de ut gjennom vinduet. Til slutt er det tomt for reker og hun har fått nok. Hun trekker i nødbremsen og pønkeren flirer: -“du får 1000 kr i bot din dumme kjerring!” Hun svarer: “når jeg roper voldtekt og de lukter på fingrene dine, får du 10 år!” 😉

Kona kom hjem fra bilturen uten bilen. Kjære, bilen vil ikke starte, det er vann i forgasseren. Vann i forgasseren? svarer mannen. Hvordan i all verden kan du si at det er vann i forgasseren, du som ikke en gang vet forskjellen på en forgasser og et luftfilter? Tro meg, sa kona, – det er vann i forgasseren! Ja vel, kjære. Hvor er bilen? I innsjøen på andre siden av veien

Karsten skulle overnatte på hotell før møtet i presteforeningen. Det var Gudrun i resepsjonen som ga han nøkkelen og ønsket han en god natt. Noen minutter senere ringer Karsten og spør: – Det er Gudrun, ikke sant? – Joda, bekrefter hun. – Kunne du tenke deg å dele en flaske vin med meg når du er ferdig i kveld? Gudrun takket ja til tilbudet og kom til Karstens rom en time senere. Da flasken var nesten tom, begynte Karsten å bli nærgående. – Nei men Karsten da. Er dette passende for en prest? – Åja, svarte han. – Det står i den hellige skrift at det går bra. Og Gudrun lot seg overtale…. Om morgenen var hun litt nysgjerrig og spurte hvor i bibelen det sto skrevet det han hadde sagt kvelden før. Karsten fant frem hotellbibelen, slo opp på første side og pekte på en setning som var skrevet med sirlig håndskrift: “Gudrun i resepsjonen ligger med hvem som helst.

Jeg finner det riktig å sende Dem dette brevet for å takke for deres hurtige svar på vårt brev datert **/**-**** og for å klargjøre noen punkter du peker på. Først må jeg si at å kalle vårt forrige brev «et gement tigger brev» formelt sett ikke er helt i overensstemmelse med gjeldende praksis. Her på ligningskontoret har vi alltid beskrevet slike brev som «krav om innbetaling av restskatt» siden den betegnelsen er mere beskrivende. … Videre vil jeg forsikre at din frustrasjon over at vi og andre «fyller postkassen til den faens eksploderer» har blitt notert. Selv om jeg selvfølgelig ikke har sett disse andre brevene som du sier kommer fra «den jævla blodsugende banken» og «de helvetes kapitalistene i elverket» og flere, vil jeg nok tro at din beslutning om å «arkivere dem ved siden av dassen i tilfelle papirkrise» er en dårlig ide. Jeg er sikker på at avsender av disse andre brevene, i likhet med min egen etat, ikke tror at du «driter penger» og heller ikke tror at du har noen sølvskje verken i den ene eller andre enden. Selv om det kan være et snev av sannhet når du antar at den skatten du betaler går til «å støtte opp et fordømt overdimensjonert byråkrati av idioter» er jeg sikker på at dersom du tenker fornuftig over saken vil du forstå at regjeringen selvfølgelig ikke forventer at du skal «betale hele den fordømte fyllefesten alene». Ditt overslag over regjeringens pengeforbruk er nok heller ikke helt i overensstemmelse med virkeligheten. Mye mindre en du tror blir brukt til «luksusferier med familie og hele bøtteballetten» og til «å rulle i støvet med horene på rådhusplassen» mens en god del mere en det du anslår brukes til «å utdanne late øldrikkende studenter som ikke vet å verdsette en god utdannelse» Et par andre punkter jeg må forklare er: 1. Årsaken til at vi ikke skriver «væpnet ran» utenpå konvolutten er ganske enkelt at det kunne skremme postfunksjonærene som skal bringe posten ut til landets borgere. 2. Du kan føle deg helt trygg på at det å «suge margen ut av beina på folk som knapt har til salt i maten» aldri har vært og aldri vil bli vår politikk. En ting er at dersom personen ikke har noe, ville det hele være fånyttes. En annen ting er de medisinske komplikasjonene en slik operasjon vil medføre. Jeg håper at dette brevet har vært oppklarende og selv om jeg på ingen måte ønsker å påvirke din beslutning til det ene eller det andre må jeg få påpeke at selv om du gjør alvor av din beslutning om å «rømme fra hele faenskapen og bli buddhistmunk i India» så skylder du oss likevel penger. Vennligst betal tidligere tilsendte innbetalingskort innen forfallsdato. Hilsen Ligningssjefen.